ESTRANGED - WILSON

Skjæringspunktet mellom tro, familie og det språklige bur

I dette stemningsfulle kapitlet av ESTRANGED-serien, undersøker ARJAN SPANNENBURG hvordan språk kan fungere både som en barriere og et våpen. Gjennom linsen av WILSON fanger kunstneren overgangen fra et "gledesfylt, lekent barn" til en ung mann som navigerer de komplekse teksturene av en streng katolsk oppvekst. SPANNENBURG benytter seg av de knudrete, sammenflettede grenene til et gammelt tre for å representere den strukturelle vekten av tradisjon og skjellsordene som en gang runget gjennom WILSONs hjemmeliv. Kunstneren søker å visualisere den indre stillheten som oppstår når ens identitet reduseres til en nedsettende betegnelse, og fremhever kampen for å forbli synlig når verden kun ser en merkelapp.

Å skue gjennom skyggene av strukturell intoleranse

SPANNENBURG skapte dette verket for å adressere den vedvarende mangelen på trygghet som oppleves av LHBTQ+-miljøet, selv i rom som teoretisk sett er definert av toleranse. Ved å posisjonere WILSON bak en massiv, teksturert trestamme, speiler kunstneren motivets opplevelse av at hans egenskaper blir skjøvet til bakgrunnen av seksualitetens forgrunnsetting. Som WILSON på en gripende måte reflekterer: Hver gang familien min brukte 'homo' som et skjellsord, ble jeg stille og stille. Dette stykket fungerer som en institusjonell kritikk av "omvendelsesterapier" og den fysiske volden som fremdeles hjemsøker den kollektive hukommelsen til LGBTQ+-miljøet. For samleren er dette verket en kraftfull påminnelse om at bak enhver gren av sosial friksjon ligger en levende menneskelig ånd som søker å bli anerkjent for sin iboende verdi.