ESTRANGED - WILSON

Skjæringspunktet mellom tro, familie og det språklige bur

I dette stemningsfulle kapitlet av ESTRANGED-serien, undersøker ARJAN SPANNENBURG hvordan språk kan fungere både som en barriere og et våpen. Gjennom linsen av WILSON, fanger kunstneren overgangen fra et "gledesfylt, lekent barn" til en ung mann som navigerer de komplekse teksturene i en streng katolsk oppvekst. SPANNENBURG bruker de knudrete, sammenflettede grenene til et gammelt tre for å representere den strukturelle vekten av tradisjon og skjellsordene som en gang runget gjennom WILSONs familieliv. Kunstneren søker å visualisere den indre stillheten som oppstår når ens identitet reduseres til en nedsettende betegnelse, og fremhever kampen for å forbli synlig når verden kun ser en merkelapp.

Et blikk gjennom skyggene av strukturell intoleranse

SPANNENBURG skapte dette verket for å adressere den vedvarende mangelen på trygghet som den skeive minoriteten opplever, selv i rom som teoretisk sett er definert av toleranse. Ved å plassere WILSON bak en massiv, teksturert stamme, speiler kunstneren subjektets opplevelse av at hans kvaliteter blir skjøvet i bakgrunnen ved at seksualiteten hans blir satt i forgrunnen. Som WILSON treffende reflekterer: Hver gang familien min brukte "homo" som et skjellsord, ble jeg stillere og stillere. Dette verket fungerer som en institusjonell kritikk av "konverteringsterapier" og den fysiske volden som fortsatt hjemsøker den kollektive hukommelsen til LGBTQ+ samfunnet. For samleren er dette verket en kraftfull påminnelse om at bak hver gren av sosial friksjon ligger en levende menneskelig ånd som søker å bli anerkjent for sin iboende verdi.